Ormemiddelresistens

Ormemiddelresistens hos hestens små strongylider.

Små strongylider er en gruppe av hestens tarmparasitter. Den har et larvestadium som utvikler seg på beitet og vil overleve i beitet i løpet av vinterhalvåret. Stabile, kalde vintrer gir best overlevelse av parasitten på beitet. Parasitten vil til en viss grad kunne dø ut på beite om det blir varme og tørre somrer, mens kjølige, fuktige somrer vil føre til god overlevelse av parasitten. Seinere beiteslipp vil nedsette parasittpresset på hestene.
Små Strongylider oppholder seg i tarmveggen og i selve tarm-rommet i blindtarm og stortarm på hesten.

Store strongylider er en annen gruppe parasitter, som også utvikler seg fra egg til larve i beitet, og som ved opptak via beiting til hesten tarm kommer inn i tarmveggen via sår parasitten lager i denne, og som så vandrer i blodbanen derfra tilbake til tarmrommet.

Hesten kan utvikle en viss immunitet mot store strongylider, dette medfører at det som regel er unge hester/føll eller evt. Gamle /svake individer som blir syke av en "blodmakk" infeksjon.
Store strongylider er om lag 2 cm lang når den er voksen og lever i tarmrommet i hestens stortarm.

Spolorm er en tarmparasitt som kan blir opptil 30 cm lang. Hesten utvikler vanligvis stor grad av immunitet etter at den har gjennomgått en infeksjon som føll. Dette medfører at det er sjeldnere et problem hos voksne hester. Også spolormen vandrer i hesten kropp, fra mage/tarm over lever og til lunge og tilbake i tarmen.

Bendelorm er 2-8 cm lang og oppholder seg i hesten tykktarm og blindtarm. Larvestadiet er i en jordmidd som fortæres av hesten under beiting.
Bruk av de samme beitene til hest år etter år vil øke forekomsten av bendelorm hos hesten.

Under Veterinære fagdager i Trondheim våren 2013 presenterte førsteamanuensis  Carl Fredrik Ihler, hesteklinikken, Norges veterinærhøgskole sitt forskningsprosjekt som viser at det i Norge nå er oppstått en nærmest total resistens på hestens små Strongylider mot preparatene Banminth og Panacur.

Små Strongylider er fortsatt følsomme for ivermectiner.

Det er også sterk mistanke om at hestens Spolorm er resistent mot Ivermectiner.

Bendelorm er følsom for Banminth og Droncit.

Hvordan kan vi håndtere dette?

Beitehygiene:

• Ved å unnlate å beite med hest på samme område i 1 år vil larvetallet i beitet bli redusert med 10 %.
• Ved å unnlate å beite samme beite med hest i 2 år vil beitesmitten bli redusert med nærmere 100 %.
• Å skifte beite med andre beitedyr (sau el kyr) er en veldig god ide!
• Ved å utsette beitetiden til eksempelvis etter midtsommer kan en unngå det største smittepresset - da en del larver vil klekke fra egg til larve på vår/forsommer og så dø ut på beite før hesten kommer til.

Behandlings råd:

• Behandle alle hester under 2 år med ivermectin preparat ved beiteslipp, for å unngå oppformering av små strongylider i avføring.
• Ta avføringsprøver av alle hester (- enkeltvis og merket med individ-) som beiter i mer enn 2 måneder om sommeren. Behandle etter behov mot små strongylider.
• Behandle alle dyr som har gått på permanente hestebeiter  ( beite brukt i mer enn 5 år til hest) mot bendelorm ved innsett fra beite.
• Behandle føll med panacur 5-6 uker etter at de er satt på beite første våren mot spolorm. Gjenta behandling mot spolorm etter beiteslutt.

Hvorfor ta avføringsprøve?

Før beitesesong er det uansett anbefalt å gi paraasittmiddel for å minke smittepresset på beitet. Dette gjelder alle hester som har gått på beite før. Vi anbefaler også en behandling med anthelmintika etter beite sesongen dersom dhestene har beitet i samme området flere år på rad.

For å sikre at vi får bukt med de små strongylidene på de enkelthestene som har mye av dem etter beitesesongen i løpet av høsten/vinteren anbefaler vi avføringsprøver.Det vil som regel være de samme hestene som år ette år har mye egg i avføring. Vi ønsker ikke å behandle de enkeltindivider som har få egg i avføringen, fordi disse eggene kan fungere som et nødvendig reservoar av larver som kan være ikke-resistent mot behandling. Dersom vi behandler for mange hester med ivermectin preparater mot små strongylider vil vi en dag ha et reservoar av larver der alle er resistente også mot ivermectiner.

Hva gjør vi da?

På Os Dyreklinikk as ser vi at det er meget viktig at vi deltar i et program som kan sikre at utviklingen av resistens på små strongylider på hest i størst mulig grad IKKE får fortsette sin utvikling til også å gjelde mot ivermectiner. Derfor har vi utdannet våre dyrepleiere spesielt til å undersøke avføring på hest og telle eggantall i avføringen for å sikre at vi behandler de dyr som trenger det, og ingen andre.

Hvordan undersøke avføringen?

Plukk litt avføring fra hver hest i 3 dager. Dette skal ligge kaldt (bruk eksempelvis en kjølebag til formålet). Lever merket avføring fra hver hest inn til undersøkelse ved Os Dyreklinikk etter avtale.
Dere vil da få tilbake en uttalelse på hvilke hesten som skal behandles
mot små strongylider.

Når skal vi undersøke avføringen?

• Etter innsett om høsten for de hester som har beitet mer enn 2 mnd.
• Hester med lang beitesesong og hester som går på beite der det har gått mye hest i mange år anbefales også undersøkelse av avføring midt i beitesesongen ( etter 2 mnd )